Møte med Magni

Søndag ble vi hentet her hjemme og kjørt på andre siden av Richmond Park. Der i et rekkehus bodde Magni.
Hun var i 50-årene og født og oppvokst ved Sognefjorden. For 30 år siden hadde hun begynt på en kristen skole her i England for å forbrede seg før hun reiste ut som misjonær. Hun gikk 3 år på denne skolen, og mens hun gikk der ble hun kjent med en ung mann som het Bob. Bob var det rareste navnet hun noen gang hadde hørt, og kunne virkelig ikke forstå at noen kunne hete det. Det minnet om dog syns hun.
Bob ga henne mye oppmerksomhet og før hun skulle hjem på juleferie det siste året på skolen fridde han til henne. Hun svarte ja på en betingelse, at han ville slutte å bruke kalle seg Bob som var en forkortelse av navnet hans, men heller kalle seg for sitt hele navn Robert. Så siden den dagen har han vært Robert. :-)
De giftet seg allerede neste høst og fikk sønnene Hans-Peter og David i løpet av de første 3 årene de var gift.

I løpet av de disse 27 årene Magni og Robert har vært gift har de drevet et barnehjem, hatt fosterbarn og nå jobbet Magni som rådgiver på en skole i nærheten.

Eplekake og markjordbær
Mens vi satt og snakket fikk vi servert nystekt norsk eplekake. Jentene var for det meste ute i hagen hennes og koste seg med markjordbær.

Sønnen Hans-Peter var der sammen med oss. Han var snart 26 år, hadde aldri bodd i Norge, men snakket kav sogn dialekt. Han hadde vært i Norge ca en gang i året i oppveksten og moren hadde snakket norsk med guttene mens de var små.

Menigheten "vår" skulle ha utflukt i en park klokken fire, for alle de som ikke skulle se en krikket match. Så da klokken nærmet seg fire og Laura som kjørte oss måtte dra, pakket Magni picknic kurven også dro vi til parken alle sammen.
Der satt vi og snakket og spiste norske rundstykker som Magni hadde bakt.

Det var en stor lekeplass der også som jentene fikk testet ut.