...øsende regn, pøsende regn...

Det er ikke mange dagene helt uten regn vi har hatt hittil, dessverre. Det er ikke lett å finne på så mye om dagene når man vet at en eller annen gang i løpet av dagen kommer det en skikkelig skur eller sju. Om sola skinner når man står opp kan regne plaske ned etter frokost og ut på ettermiddagen kommer kanskje sola fram igjen.

I dag gikk jeg og jentene ut litt over ti. Det var varmt og sol. Vi skulle egentlig på SuperMums, men da vi kom ned til Juicebar var det igjen der og døra var låst. Vi kjøpte oss en is og satt på en benk i solsteika og spiste den, før vi tuslet opp på lekeplassen. Jentene klatret, sklei, husket og koste seg, jeg løp rundt med kameraet så det var ingen av oss som la merke til de svarte skyene som kom luskende før det plutselig begynte å dryppe.

Vi stilte oss under et tre og der sto vi i håp om at det skulle gi seg igjen ganske snart. Jeg hadde med regnejakker til oss alle fire, heldigvis. Etter en stund klarte ikke treet ta imot for alt vannet som plasket ned. Det virkelig sprutregnet! Vi ble stående der til det rant av oss, da innså jeg at det var like greit å gå hjem. Vi var våte til skinnet alle tre da vi kom oss i hus. Og så fort vi hadde fått skiftet skinte sola igjen ute.

Ben and Lauras wedding
Det er ikke alle dager det passer like bra at det regner, en av disse var lørdag 23. juni. Da var vi nemlig invitert i bryllup. Vi tok toget til Winchester, en reise på omtrent to timer inkludert buss til stasjonene og venting på toget. Vi kom fram i god tid, og fikk dermed tatt oss en liten tur i gågata og kjøpt oss en bolle. "Bolla" var egentlig et fint rundstykke med smeltet sukker på toppen.

Deretter gikk vi for å finne kirken. På vei dit startet regneværet. Vi hadde med oss regnejakker og regnetrekk til vogna, så vi holdt oss ganske tørre, selv om vannet plasket rundt oss. Vi ble møtt av Ben som ropte "Norway has arrived!" i det vi kom inn døra på kirken.

Vielsen var moderne og litt anderledes enn en vanlig norsk vielse. Brudeparet satt blandt annet på første rad i stedenfor oppe sammen med presten. Men en ting var ganske likt, første salmen som ble sunget var "Deg være ære", ja ikke på norsk selvfølgelig. Mesteparten av vielsen brukte vi, særlig Andreas, på å holde jentene i ro.

Vi fikk haike med Pete Barbour til selskapet. Han hadde GPS, så det skulle være ganske greit å finne fram. Etter og ha kjørt i halv times tid havnet vi på en liten gårdsvei opp til en øde bondegård, ingen ting som tydet på at det skulle være en bryllupsfest med 160 gjester i nærheten. Han fant fram telefonen og ringte kjæresten sin. Etter mye fram og tilbake fant han ut at postnummeret på veibeskrivelsen var feil og hadde ført oss langt avgårde i feil retning. Han fikk riktig postnummer og omsider kom vi oss i bryllup.

Siden det var et sommerbryllup skulle det være ute.
Tre partytelt uten vegger var slått opp på en stor gressplen. Stoler og bord sto utover gresset. Inne i et hus var det kjøkken, toaletter og en "peisestue" med to småsofaer.

Da vi kom var fotografen godt i gang med å ta bilder av brudeparet sammen med gjestene. Det gikk noen rundt og serverte te, brus og bittebitte små sandwicher.

Etter at fotografen var ferdig var det tid for å skjære opp kaka. Alle stilte seg opp for å ta bilde, kaken ble skjært og de små sandwishene som vi enda ikke hadde fått smakt på ble byttet ut med småkaker (ala julekaker) og engelsk fruktkake som viste seg å være bryllupskaka.

Ute hadde det virkelig startet å regne igjen ikke bare dryppe litt nå og da som det hadde gjort en stund. Vi fikk stå plass sammen med de mange andre inne i huset. Det var trangt om plassen under tak.

Ungene begynte etterhvert å bli sultene og slitene. Etterhvert lå de strødd rundt på gulvet rundt beina våre og lekte. Victoria fikk i seg to biter med fruktkake, noe som sier mest om hvor sulten hun var. ;)

Klokken seks dro brudeparet, etter å ha bli dusjet i regn og konfetti.

Snille Pete kjørte oss til stasjonen hvor vi fikk kjøpt oss mat og spist litt før toget kom. Uheldigvis glemte vi igjen regntrekket til vognen vår på toget. Vi fikk de til å ringe og si ifra, men det ble dessverre ikke funnet igjen. :( Så nå er vi uten regntrekk om dagen.
Andreas fikk ringt til produsenten av vogna i dag og bestilt nytt, så i løpet av neste uke "får" vi det.

To 3-åringer i huset!

Fredag 15. juni ble Victoria og Charlotte store jenter helt på ordentlig, 3 år!

Dagen startet med at de ga hverandre en gave og en til Rebekka. Det var fargeleggingsbøker. Dermed var de opptatt med å fargelegge mens Andreas og jeg gjorde istand til selskap.

Andreas gikk i butikken og kjøpte fløte.

Da han kom hjem og vi skulle til å begynne og piske den oppdaget vi at det ikke var vanlig fløte. Det var vegitabilsk olje blandet med buttermilk - en god erstatning til vanlig fløte, sto det. Vi tenkte, ja ja, og prøvde. Litt skeptiske var vi så vi smakte på den før vi hadde den på kaken.

Den var smakløs. Litt ettersmak av olje var det eneste.

Jeg hadde masse jordbær og banan inni kaken og fylte den med denne smakløse kremen i tillegg. Men det ble heldigvis ikke nok, så Andreas tok en ny tur i butikken, og der fant han noen små beger med vanlig krem fløte, dermed ble kaka veldig god.

Klokken 12 kom farmor, farfar, onkel Tomas og tante plimpa hit.

Jentene hadde allerede fått kjoler som farmor og Elisabeth hadde sydd, så nå hadde de med blomster og en overraskelse på bilder.

På bildene kunne jentene se en dukkestue bli bygd i hagen til farmor og farfar hjemme i Askim.

Dette ble årets bursdagsgave til alle barnebarna. Noe de sikkert vil få masse glede av i tiden framover!

Nærmere halv to kom bestemor og bestefar også,

rett fra flyplassen.

Da ble det kake med 2 x 3 lys og is!

Småsnuppene fikk mye fint til bursdagen sin. Tusen takk!!!

De fikk mange lydbøker, noe som var like stor gave til mamman og pappan. :-) Nå får vi endelig jentene til å ligge stille i sengene sine om kvelden. Så fikk de en del klær, penger og ponyer.

En uke med mye besøk

Tirsdag

Bjørn, Doreen, Elisabeth og Tomas landet på Standsted og sjekket inn på et hotell i Paddincton. Utpå ettermiddagen kom de en tur til oss.

Da fikk alle jentene fine kjoler med tilhørende jakker som Doreen og Elisabeth hadde sydd. De ble så søte i de alle tre.
Vi spiste pizza sammen og de fikk en liten omvisning i området rundt her.

Onsdag

Var vi fem og Tomas en tur i London Zoo.

Der gikk vi en runde og så på alle dyrene. Noe som jentene syns var veldig spennende og gøy. Jeg fikk nok en gang testet ut det nye objektivet til kameraet mitt. :-)

Det var alle slags dyr som bør være i en dyrepark der + mange andre.

Det var blandt annet et stort telt fult av sommerfugler, en kjeller fulle av nattaktive dyr. Der var det ganske mørkt og inne i glassbur kravlet og krøp det av edderkopper, mus, flaggermus og skorpioner.

Det var en varm dag, så det var deilig å få en avkjølende is midt på dagen.

Etter en lang dag i dyreparken var det to jenter som sluknet i vognen.

Som dere ser har vi kjøpt oss vogn. :-)

På onsdagskvelden var jeg, Andreas, Tomas, Elisabeth og Doreen på Musical, stakkars Bjørn måtte passe tre unger som ikke ville sove.

Jeg fikk billett til det i bursdagsgave av mine kjære svigerforeldre!

Vi så Oprah Fantomet. Jeg og Andreas satt på første rad, virkelig orkesterplass. :-)

Det var virkelig en opplevelse som er vanskelig å beskrive med ord, men det var stort å se. Så flinke skuespillere og så mye kulisser.

Torsdag

Da gjorde vi ikke så mye.

Vi var en tur i Putney og handlet bursdaggaver til jentene. Spiste middag på McDonalds.

I sju tiden på kvelden kom Elisabeth og Doreen. Jentene var så trøtte at de måtte legges like etter at de kom, men de sovnet ikke så fort selvom de hadde trengt det.

Tomas og Bjørn kom også etter en stund. De ble her en stund.

Da de hadde dratt bakte jeg utrolig nok et vellykket sukkerbrød i varmluft ovnen her.

Fredag

Var det bursdag her.

Ett sett med besteforeldre kom og ett sett dro.

(eget innlegg om bursdagen)

På ettermiddagen dro mamma, pappa og vi fem en tur til Putney. Der spiste vi middag på en gresk resturant.

Vi bestilte hver vår rett med en gresk "kebab", nanbrød og "dressing".

Jentene fikk hver sin barnemeny med is til dessert.

Først kom nanbrødene og "dressingen" på bordet.

Nanbrød var noe jentene syns var kjempe godt, så de spiste seg mette på det.

Så ble hovedretten servert og jentene fikk maten sin. De spiste litt hver av den. Også fikk de hver sin kule med jordbær is. Victoria og Charlotte var da så mette at de ikke orket hele isen sin.

Lørdag

Da var været litt utrykt.

Vi dro til Kingston sammen med mamma og pappa. Der fikk jentene brukt opp noen av pengene de fikk til bursdagen sin i Disney butikken.

Rebekka, som ikke hadde bursdag, men som fikk penger for det, kjøpte seg en boks med flere disney dyrefigurer i.

Charlotte kjøpte seg en veske med aristo katten Marie oppi.

Victoria kjøpte seg en liten Marie katt med magneter under beina og en liten Minni Mus kledd i brudekjole.

Alle tre var veldig fornøyde med det og gleder seg til å bruke resten av pengene sine. ;-)

På lørdagskvelden kom Anne Marie en tur hit. Siste besøket av henne før hun reiser tilbake til Norge. :-(

Vi spiste pizza og kakerester sammen. Victoria var ikke helt i form og sovnet før Anne Marie kom. Dermed ble pakken hun hadde med til dem først åpnet dagen etter.

Tusen takk til Øystein og Anne Marie for lydboken om Elias. Jentene skal høre på den nå i kveld, og gleder seg fælt!

Søndag

Klokken halv elleve reiste mamma og pappa tilbake til flyplassen for å dra tilbake til Norge.

Dermed var den norske uka vår over.

Victoria var fortsatt ikke helt i toppform, derfor ble jeg hjemme med henne og Charlotte mens Andreas tok med Rebekka på møte.

Andreas ledet lovsangen på møte for første gang. Han har ledet flere ganger i husgruppa her.

Møte med Magni

Søndag ble vi hentet her hjemme og kjørt på andre siden av Richmond Park. Der i et rekkehus bodde Magni.
Hun var i 50-årene og født og oppvokst ved Sognefjorden. For 30 år siden hadde hun begynt på en kristen skole her i England for å forbrede seg før hun reiste ut som misjonær. Hun gikk 3 år på denne skolen, og mens hun gikk der ble hun kjent med en ung mann som het Bob. Bob var det rareste navnet hun noen gang hadde hørt, og kunne virkelig ikke forstå at noen kunne hete det. Det minnet om dog syns hun.
Bob ga henne mye oppmerksomhet og før hun skulle hjem på juleferie det siste året på skolen fridde han til henne. Hun svarte ja på en betingelse, at han ville slutte å bruke kalle seg Bob som var en forkortelse av navnet hans, men heller kalle seg for sitt hele navn Robert. Så siden den dagen har han vært Robert. :-)
De giftet seg allerede neste høst og fikk sønnene Hans-Peter og David i løpet av de første 3 årene de var gift.

I løpet av de disse 27 årene Magni og Robert har vært gift har de drevet et barnehjem, hatt fosterbarn og nå jobbet Magni som rådgiver på en skole i nærheten.

Eplekake og markjordbær
Mens vi satt og snakket fikk vi servert nystekt norsk eplekake. Jentene var for det meste ute i hagen hennes og koste seg med markjordbær.

Sønnen Hans-Peter var der sammen med oss. Han var snart 26 år, hadde aldri bodd i Norge, men snakket kav sogn dialekt. Han hadde vært i Norge ca en gang i året i oppveksten og moren hadde snakket norsk med guttene mens de var små.

Menigheten "vår" skulle ha utflukt i en park klokken fire, for alle de som ikke skulle se en krikket match. Så da klokken nærmet seg fire og Laura som kjørte oss måtte dra, pakket Magni picknic kurven også dro vi til parken alle sammen.
Der satt vi og snakket og spiste norske rundstykker som Magni hadde bakt.

Det var en stor lekeplass der også som jentene fikk testet ut.

Utflukt til Isle of Wight

I går reiste vi langt, først med lokalbuss, så t-bane, deretter turbuss, båt og til slutt bil. Etter seks timers reise, endte vi opp på Isle of Wight, en øy helt sør i England. Her er vi i dag, for å feire fødselsdagen til Veslemøy som blir 3 år. Mammaen hennes (som er norsk) og Kristin traff hverandre på et Internett-forum, så da de hørte at vi skulle være i England i sommer, ble vi jammen invitert i bursdagsselskap. Her er det ganske stille og rolig sammenlignet med i London. De sier det er en veldig fin øy, men vi har nok ikke mulighet til å se så mye av den, da vi drar tilbake allerede i kveld.

Nå har jeg jobbet herifra i tre uker, så da er det faktisk tid for litt ferie igjen. I morgen skal vi møte en norsk dame som bor i London og på tirsdag kommer mamma, pappa, tante og Tomas på besøk. Det gleder vi oss veldig til. Og så kan det hende Grethe tar en tur neste helg... Dette blir en skikkelig norsk uke!